Lier Psychiatric Hospital (Lier Psykiatriske Sykehus or Lier Asyl in Norweigan) in Norway, has a long history as an institution. The sickest people in the society was stowed away here and went from being people to be test subjects in the pharmaceutical industry’s search for new and better drugs. The massive buildings house the memory of a grim chapter in Norwegian psychiatric history the authorities would rather forget.
UPDATE: When you have read this post you might be interested in reading my report one year later!
The buildings welcome you
Looking up
Many of the patients never came out again alive and many died as a result of the reprehensible treatment. It was said that the treatment was carried out voluntarily, but in reality, the patients had no self-determination and the opportunity to make their own decisions.
Must be creepy at night
There is little available information about the former activities at Lier Hospital. On a Norwegian website which is not available anymore, you could read more about the experiments that were carried out on this Norwegian mental hospital in the postwar period from 1945 to 1975. It’s about the use of LSD, electroshock, brain research funded by the U.S. Department of Defense and drug research sponsored by major pharmaceutical companies. It is perhaps not surprising that they try to forget this place and the events taking place here.
Chair in room
One of many rooms
Things that are left behind including bath tub
It was also performed lobotomy here. That’s a procedure that involves knocking a needle-like object into the eye socket and into the patients head to cut the connection between the anterior brain lobes and the rest of the brain. Lobotomy was primarily used to treat schizophrenia but also as a soothing treatment for other disorders. The patients who survived were often quiet, but generally, this surgery made the patients worse. Today lobotomy is considered barbaric and it is not practiced in Norway.
Corridor shot
From a window
Lier Psychiatric Hospital, or Lier Asylum as it was called originally, was built in 1926 and had room for nearly 700 patients at the most. In 1986, many of the buildings were closed and abandoned and they still stand empty to this day. Some of the buildings are still in operation today for psychiatric patients.
Exterior of the A building
Leftover equipment
Disinfection bath tub
These photos are from my visit there as a curious photographer. The place was clearly ravaged by the youths, the homeless and drug addicts who have infiltrated the buildings during its 23 years of abandonment. On net forums people have written up and down about ghost stories and the creepy atmosphere. I was curious how I would experience the place myself. But I found it was pretty quiet and peaceful. I went there during the day so I understand that during nighttime, one should look far for a more sinister place. The floor consisted of a lot of broken glass and other debris.
View through window
A pile of electrical boxes or something
These days, there has been provided money to demolish the. 15 million NOKs is the price. Neighbors cheer but the historic, photographers and ghost hunting kids think it’s sad. This is the most visited, and just about the only and largest urban exploration site in Norway.
Furnace
Basement corridor
I have read and recommended Ingvar Ambjørnsen first novel, “23-Salen”, which is about when he worked as a nurse at Lier Psychiatric Hospital for one year. The book provides insight into how life for patients and nurses turned out in one of the worst wards.
The famous motorized wheelchair
More pictures from my visit in Lier are here (B/W). I also made a slide show with music on Youtube.
Bathroom
Attic
Lonely lamp
Olivetti keyboard
Ward
Doorways and peeling paint
Top floor, view to the roof and empty windows
Disused stairs outside
Fantastisk side du har her 🙂
Amazing!!!
Digger siden din. Har tenkt å ta meg en tur til Lier selv; du har vel ikke tilfeldigvis adressen?
Jeg har selv vært der og må innrømme at jeg ble en smule skuffet. Nå er jeg ikke nevneverdig overtroisk av meg, men hadde samtidig en del forventninger til den “skumle atmosfæren” som skulle være der.
Vi var vel på Lier i ett-to tiden på natten, men selv da fant jeg ikke annet enn faren for asbest og bly i vegger og maling særskilt creepy. Morsomt var det likevel, og glad jeg fikk sett disse bygningene før de blir revet. Selv om de kanskje ikke er så mye å rope hurra for nå, så synes jeg enda at bygningene var verdt å se. 🙂
Nei det var ikke spesielt skummelt. Jeg var der på dagtid og da var det som å gå en tur i parken. Er ikke spesielt overtroisk selv og merket ikke no unormalt. Som jeg skriver over så syns jeg stedet var veldig fredlig og stille med god oversikt om det hadde vært andre der. Veldig lytt. Ellers er det jo synd det er så mye hærverk og “moderne” søppel som brusbokser og sjokoladepapir slengt overalt, men man kan kanskje ikke forvente noe annet.
Er bygningene blitt revet nå, eller er det enda mulighet for å ta seg en tur? Kjempeinteressant blogg!
Ikke revet enda nei. Penger er bevilget og riving vedtatt, men når vet jeg ikke. Har hørt tidlig i år, men vet ikke.
Veldig stilig blogg, jeg liker prosjektet! holdt litt på med ue da jeg bodde i bergen, men tok dessverre aldri bilder.
Jeg håper du fortsetter med det! og flere youtube videoer!
Takk for hyggelig tilbakemelding!
Jeg gikk å tråkka der i 10 timer tilsammen, og tok bilder av absolutt alt jeg så. Måtte kjøpe både blitz og lommelykter for å få med kjellere og loft.
Jeg har absolutt ikke noe forhold til alle spøkelseshistoriene og det tullet der, men at det er en spesiell stemning vil jeg absolutt si det er. Men nå kan jeg også huske stedet i all sin “prakt” på 70-tallet.
Det er noe veldig fascinerende med gamle nedlagte bygg, og her om dagen så noe på tv ang. Harastøl (?) i Luster/Sogn. Også et nedlagt psykiatrisk sted, med fantastisk beliggenhet – brukt som asylmottak i mange år.
Det går også et program på Travel som heter Photoexplorers – de reiser verden rundt i nedlagte bygninger. Fantastisk flott program!
Føler jeg må legge link til lier siden din med fantastisk innhold: http://mettesierno.wordpress.com/lier-asyl/. Samme wordpress tema har vi og. 😉
Ja du har jo en spennende bakgrunn siden du husker hvordan det så ut før. Det må være interessant å huske hvordan et sånt sted var da det var operativt.
Nei jeg har vel heller aldri hatt noe befatning med spøkelser eller ånder og ser kun på forlatte steder som tomme hus men ofte med en spennende historie.
I Sverige er det jo også ganske mange sykehus og sanatoriumer i.f.m. tuberkolosen som var et stort problem tidligere.
jeg hadde det så travelt istad når jeg skrev innlegget, for brått bestemte jeg meg for å at 3-buss hjem!
Vet du første gang jeg var innom sida di – for jeg har vært her – så stussa jeg pga. wp.temaet!! Trodde jeg var på min egen side! *s*
Har jo leita vettet av meg etter ting om Lier Sykehus på nettet, men da fortrinnsvis behandlingsmåter o.l – må nok på Nasjonalbiblioteket, eller Universitetsbiblioteket for å finne mer.
Jeg ser av bildene dine at du høyst sannsynlig bare var innom dagens A? Men at du var oppe ved B, ved den nedgrodde trappa? Der må en forresten krype inn gjennom et høl i døra… siste gang jeg og tantungen var der, fant vi ikke veien ut igjen, og måtte gå ut via en brannslange som hang utav et vindu i 2 etasje! Blir jo helt desorientert, for A og B er tvillingbygg.
Bygget som ligger nærmest hovedporten A – datidens D var den tyngste avdelingen – og det kan en jo skjønne når det er en hel korridor med isolatrom i 1 etasje og en del isolatrom i 2 etasje. Og når jeg tenker D-M (M for Mann) så får jeg litt dårlige assosiasjoner om hvordan ting var den gangen.
Sverige og Norge hadde ekstremt mange på galehus i forhold til resten av verden og folketall!!, og de har et like dårlig rykte når det gjelder dette emnet som oss.
Jeg drømmer litt om Reitgjerdet….. i tillegg til det fantastiske bygget i Luster…..
jobber selv på lier, og 23 salen bør man ha en kritsik blikk på når man leser den, mange som selv jobbet på samme tid som Ambjørnsen jobbet der, ser behandlingen av pasienten på en helt annent måte… Riktig nok som ryktene stemmer som var han noe dopet også….. Det mange syke pasienter, men folk liker gjerne og gjøre det verre enn faktisk var og det synes jeg er utrolig trisk… for psykiatrien er ikke solskinnshistorie, men det trengs ikke å gjøre verre den var…
Artige bilder, jeg syns at de heller burde gjøre det om til ett museum jeg.
Men ja, fytti helsike som de behandla folk.
Rett og slett jævlig skammelig!
checked this place out today, the buiilding is still there, but it is pretty empty, looks like they cleared it out so they can tear it down or something.
Wow! Amazing beautiful captures.Thankyou for sharing. Its awesome to see some colourfull shots of an asylum instead of dark creepy ones…. although i like those too.
Jeg er amerikansk og jobbet ved Lier Sykehus som sykepleiermedhjelper i en sommer (1976). Når jeg var der, var det en forholdsvis behagelig sted. Jeg arbeidet i en avdeling hvis patienter var kvinner med kortsiktige psychiatriske problemer. De fleste hadde dårlige forhold med sine menn. Skulle gjerne høre fra folk som arbeidet i samme avdeling med meg.
This is indeed a great place to take photos of, when it comes to abandoned places. It has not been vandalized too much
Is it still there?
No, demolished.
This is so interesting.
It does not excist anymore unfortunately